Konkurs, oppbud og insolvens er juridiske begreper som kommer til anvendelse når et selskap befinner seg i en økonomisk kritisk situasjon. Insolvens oppstår når et selskap ikke lenger er i stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser når de forfaller, også kjent som illikviditet, og denne illikviditeten anses som varig. Samtidig må selskapet være i økonomisk ubalanse, kjent som insuffisiens.

Når et selskap er i en slik insolvenssituasjon, er det flere måter dette kan håndteres på. Først og fremst kan selskapets styre, som er ansvarlig for selskapets daglige ledelse, melde oppbud. Dette innebærer å be om at selskapet blir avviklet på en kontrollert måte i henhold til konkurs- og dekningslovens bestemmelser. I tillegg har også kreditorer muligheten til å begjære konkurs for selskapet dersom de har rimelig grunn til å tro at selskapet er insolvent og ikke har betalt sin gjeld, selv etter at konkursvarsel er blitt sendt til selskapet. For å begjære konkurs som kreditor, må man innbetale et beløp tilsvarende 50 ganger rettsgebyret som en sikkerhet for boets fremtidige kostnader.

Både ved styrets oppbud og kreditors konkursbegjæring blir selskapet behandlet som et konkursbo i henhold til konkurslovens og dekningslovens regler. Dette betyr at en bobestyrer blir utnevnt av retten for å administrere avviklingen av selskapet. I tillegg til disse to scenariene, kan også tingretten oppløse et selskap tvangsmessig av ulike grunner som ikke nødvendigvis er knyttet til insolvens. Dette kan inkludere krav fra aksjeeiere om oppløsning på grunn av alvorlige brudd på loven eller misbruk av posisjon, rettens inngripen når et selskap ikke har fullført en frivillig avvikling innen ett år etter påbegynt prosess, eller ved mottak av varsler om mangler fra Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret som ikke blir rettet innenfor fastsatte tidsrammer.

Tvangsoppløsning og -avvikling har i hovedsak de samme rettslige konsekvensene som en konkurs, med konkursloven og dekningsloven som gjeldende lovverk og en bobestyrer som administrerer prosessen. I motsetning til dette er frivillig avvikling, som reguleres av aksjeloven kapittel 16, en prosess der selskapets styre er ansvarlig for alle trinn frem til selskapets sletting fra Foretaksregisteret.

En vesentlig forutsetning for bruk av disse reglene, uavhengig av avviklingsmetoden som velges, er at alle selskapets forpliktelser må oppfylles. Dersom det oppstår vanskeligheter med å gjøre opp all gjeld, kan styret forsøke å løse dette ved å få kreditorene til å ettergi gjelden, akseptere en annen debitor, eller finne alternative måter å oppfylle forpliktelsene på. Noen ganger kan selskapets eiere også velge å forhandle og gjøre opp mindre krav på vegne av selskapet for å unngå konkurs. Dersom ingen av disse løsningene er mulige, må styret i stedet melde oppbud.